Noen tanker om forhold mennesker i mellom

Dette vil kanskje ikke være verdens hyggeligste post, men dette er det jeg har tenkt på i dag.

Jeg vil dele et sitat fra en av mine mange favoritt filmer. Denne filmen liker jeg av mange grunner. Kanskje spesielt fordi at den forteller deg at uansett hvilken holdning og selvbilde du har, så er det kanskje ikke du, og du alene, som har rett.  Men det jeg vil frem til er at fra første gangen jeg hørte dem, så har disse ordene sittet igjen i hodet mitt: 

You know how someone's appearance can change the longer you know them? How a really attractive person, if you don't like them, can become more and more ugly; whereas someone you might not have even have noticed... that you wouldn't look at more than once, if you love them, can become the most beautiful thing you've ever seen. All you want to do is be near them. 

Truth about Cats and Dogs ( 1996)

Dette sitatet traff meg på mange nivåer, og jeg merker at det stemmer, mennesker som var på et tidspunkt attraktive, ble styggere for meg når jeg ikke likte dem lenger. 

Og jeg føler meg faktisk ikke som en dårlig person for det om. Vi har alle hatt forhold til mennesker som har på en eller annen måte gått skeis, og er du heldig er du fremdeles venn med denne personen. Men i de fleste tilfeller så kommer det ikke akkurat hat fra begge parter, men en kald isfront av dimensjoner. Dette gjelder både kjærlighetsforhold, vennskap og familie.  

Jeg vet med sikkerhet at det har gått en fanden i meg flere ganger, og jeg har sagt og gjort ting jeg kanskje ikke burde, kun for å sette vedkommende på "plass". Og jeg har kjent irritasjonen stige til uante høyder bare fordi vedkommende, som jeg på ingen måte liker lenger, våger så mye som å puste i min generelle retning, nei, ikke bare puste, men beint ut våger å eksistere i min nærhet.

Men jeg er ikke teit, jeg vet at det samme har skjedd andre, og at det finnes mennesker der ute som ikke ønsker annet enn å rulle med øynene og se etter nærmeste utgang når jeg kommer inn i et rom. I stedet blir de nødt til å tolerere mitt nærvær, fordi vi har felles venner eller lignende. Been there, done that.

Men av og til dukker det opp mennesker i livet ditt som kanskje ikke var slik du trodde. De er der plutselig, som et lite lysglimt som skremmer vekk de uhyggelige monstrene du lager i ditt eget hode. Kanskje de var der hele tiden, men du gav dem aldri en sjanse, eller de er et nytt tilskudd i filmen om ditt liv. Disse menneskene virker kanskje i begynnelsen som et evig irritasjonsmoment, men etter en liten stund vet du at de eller det vedkommende er en vakker del av din ynkelige eksistens.

Sakte men sikkert faller bitene på plass av det som er deg. Livet ditt er faktisk et puslespill. Du har dine biter, som forandres og modifiseres med tiden, mennesker som kommer inn og ut av livet ditt bringer med seg sine biter. Noen biter passer kanskje ikke etter en stund, men kan bli byttet ut av nye, andre etterlater seg en tom plass for alltid, og kan aldri bli erstattet. 

Uansett... poenget blir vel at et menneske du elsker kan bli det nydeliste vensenet som noensinne har eksistert, flaws and all. Mens mennesker du ikke liker, eller rett og slett hater, kan bli de styggeste skapningene på jorden. I mer enn bare utseende.

Og folkens: Shit happens, just deal.

That is all, Line out.

Tyrtur II

Så var vi ferdig med to uker med hjemme-alene-fest for meg og Tyr.

Vi har jobbet med innkalling og bursitting i bilen hele forrige uke, og han er blitt så flink atte! Nå kan han kan også sitte eller stå pent å bli tatt bilde av :) Her er forresten bildet fra forrige lørdag, om du min eneste leser ( nemlig meg) savnet det:

Tyr på tur i Alvøskogen sammen med Emma.

Vi var på bursdagsfeiring mandagen, for selveste Elisabeth, og uten om litt småskepsis fra hunden selv, så gikk det strålende. Ellers har denne uken vært hektisk syns jeg, mye som skulle gjøres. Har i skjul holdt på med prosjekt her hjemme, mens far er ute i havet et sted. Får se hva han syns når han kommer hjem :)

Her er uansett turbildebloggen fra denne uken:

Mandag: Tur på Tyssøy igjen, sammen med Emma. 

Emma og Tyr veksler mellom å ignorere hverandre til

å virkelig ikke bry seg om hva den andre gjør :P 

Tyr var forøvrig med på bursdagsfeiring og 

oppførte seg nesten ekspemplarisk!

Tirsdag: En liten runde rundt Tveitevannet, ved Sletten. 

Helt ny plass, med masse nye lukter og lyder. Fin liten tyrtur.

Onsdag: Det var skikkelig dritavær i Bergen i dag, og Tyr

likte det ikke, men sto pent for å bli fotografert ved

dette merkverdige treet ved Alvøen Hovedgård.

Torsdag: Merkelig vær på torsdagen, vi hadde sludd, regn, 

haggel, opphold og solskinn. Vi var i Alvøen når det var et

lite opphold i uværet som har herjet i denne uken.

Fredag: Tyr på tur i blandt annet 

Kringsjåveien.

Jeg holdt meg hjemme, med vond 

fot, men heldigvis har jeg gode 

venner. Kanskje trafikken ikke 

var helt Tyr sin greie?

Lørdag: Vi er tilbake på gamle trakter, jeg må si jeg 

liker meg ved Alvøen Hovedgård. Og det gjør Tyren også :)

Litt dårlig bilde i tussemørket, men bilde ble det nå i allefall.

Bare en liten tur med meg i dag, siden Tyr har vært med

Broremannen og sønn i dag. 

Lørdag: Vi prøvde å finne sti opp til Kolbeinsvarden 

på Askøy, men må innrømme at jeg ikke er noen god

stifinner... Men Tyren fant en utskikkspost så det

var ikke helt bomtur :) Siden det var nå litt regn

så vi dro til Broremannen og familie, og fikk oss en 

kopp kaffe i stedet.

Ukene far var på havet gikk både fort og sakte, jeg hadde mye å henge fingrene i mens han var borte. Jeg har ikke vært lat, men fikk beskjed fra fysioterroristen på fredag at jeg burde kanskje justere ned aktivitetsnivået mitt... og jeg som følte jeg hadde vært så flink. Men men... om føttene ikke vil så vil de ikke. 

Da var to uker med Tyrtur fullført. Takk og lov. 

Jeg står jo i fare for å komme i form, det går jo ikke.

Norsk film

Det første jeg skal si er dette: Jeg er ingen ekspert, jeg har på ingen måte sett alt som er verdt eller ikke verdt å se. Dette er en rant, en lang avhandling som har kun mening for meg, men som kanskje kan være til underholdning for deg.

Når det er sagt: her ny Post i bloggen min, wuhuuuu !! :)

O. Tidemann

Jeg har aldri, og da mener jeg aldri vært fan av norsk film, før nå. Jeg er ipmonert, ikke bare imponert, men rett ut begeistret over filmer som har kommet de siste årene. Jeg har før alltid tenkt, off nei.... er filmen norsk? Og så ser jeg for meg noe ala Olsenbanden... Og jeg beklager å måtte meddele dette, men jeg liker ikke Olsenbanden. Smaken er som baken, men heldig vis er ikke min midt i. Neida, Olsenbanden er et fantastisk verk i seg selv, skuespillerene er episke, men jeg husker Benny som O. Tideman fra Sesam Stasjon. Og velger å kalle ham det. Nå vil jeg komme med en Spolier Alert! Nedenfor kommer jeg til å skrive detaljer fra ulike filmer!

Men, poenget mitt er at jeg egentlig ikke har hatt noe godt forhold til norsk film, eller serier. Nivået har liksom ikke kommet så høyt. Men, det finnes unntak selvsagt, alltid unntak. Men de siste årene har fantastiske filmer spydd ut av lille Norge. Vi kan begynne med Død Snø. 

Finnes det noe mer herlig banalt på film
enn Nazi Zombier?

I mine øyne finnes det ingen bedre splatter, den scorer like høyt hos meg som Zombieland og Shaun of the Dead.  Aldri i mitt liv har jeg sett noe så hysterisk! Hva i alle dager kan være bedre enn Nazi Zombier på skattejakt? Filmen inneholder alt en god Zombiefilm skal ha, idioter, døde idioter og farlige idioter. Og for å ikke glemme usannsynlige våpen, og uhellene som følger med.

Det jeg spesielt likte med Død Snø, var det faktum at den startet med ungdommer på tur, kjepphøye bortkjemte unger som skulle på tur til en hytte i gokkomland. Komplett med creepy utedass, skummel gubbe som kommer for å advare tullete byungdom på tur og småkåte nerder. Om du ennå ikke har sett denne filmen, så gjør det nå.

Kinoplakat for Thale

Jeg hadde den store glede av å se Thale på kino for ikke så lenge siden, og jeg må si at dette var noe jeg gledet meg til. Og forventningene mine ble oppfylt, for dette var om ikke mindre enn en episk liten fortelling, med en utrolig god vinkling av historien. Historien varer i løpet av det som jeg kan tenke meg er en ettermiddag, og "heltene" i historien er så ulike som det går an. Ikke bare det så er det litt sjokkerende bakgrunnshistorier på begge karakterene. 

Og når de treffer Thale, så kommer alt frem, sakte men sikkert, mens de prøver å forstå henne. Karakterene overrasket meg, veldig. Jeg var veldig imponert over filming, dialog og skildring av personligheter. 

Jeg var sikkert ikke alene da jeg lente meg litt lengre frem på setet da scenen med dette yndige vesnet, Thale, som sitter på gulvet i sitt pikerom, nede i en potetkjeller av dimensjoner, og viser oss forundret halen sin, som tydelig vis ikke er med i hennes anatomiske leksikon. 

Mitt syn på Huldra har betraktelig endret seg etter denne filmen, mine barndomsminner fra Flombanen blir bare mer spesielle, takket være denne flotte og spennende fortellingen. For ingenting var for meg mer spennende på sommerturer med farmor til fjells, enn da vi skulle ta Flombanen ned til Flom og den stoppet halvveis, og Huldra kom ut og sang, mens hun beveget seg mellom steiner og berg om som om hun hadde magi. 

En norsk film som absolutt burde nevnes er Mennesker i Solen. Noe mer banalt, merkelig, urovekkende og kleint skal man lete lenge etter. Jeg er ennå ikke sikker på om jeg elsket den eller bare ble ille berørt.

Scene fra Mennesker i Solen

Hele poenget i filmen, slik jeg ser det er hvordan nordmenn ville taklet det om verden gikk under, og de absurde tankene som kommer med det. Et perfekt bilde på hvor egosentrisk, hvor uforstående og aksepterende vi som nordmenn kan være. 

Og et bonus er at det regnet blod, og kommentaren var (fritt sitert):  Det stod ikke noe i brosjyren. Det burde stått under diverse opplysninger: Her regner det blod. 

Men.... det finnes ingen over og ingen ved siden, Trolljegeren er den mest episke filmen fra norsk filmindustri noen sinne. Det er lite som har gitt meg større glede enn å høre Otto Jespersen rope: TROLL! LØP FOR FAEN! 

Trolljegeren

At filmen gjør godt blandt norsk publikum er ingen gåte. Vi har alle har hørt om troll opp igjennom livet, både gammel og ung, og å endelig få se disse skapningene komme til liv forran seg på en storkjerm er i mangel på bedre ord, storstas! Og jeg må innrømme, når selveste Dovregubben kom buldrende til syne på vidden, gikk det herligt kaldt nedover ryggen og jeg måtte holde inne et lite gledeshyl. Og jeg vet  at ikke bare jeg holdt pusten da den ene studenten inrømmet at han trodde på Jesus, langt inne i hulen til en flokk med skumle, luktende og mannevonde troll. 

Det er ingenting negativt å si om denne filmen, alt fra innspillings stil (liksom dokumentar ala Blair Witch Prodject), skuespillere og animasjon var fantastiske. Om du bare skal se en norsk film, noen sinne, så må det bli denne. Norsk overtro og folkelegender kommer til live i en flott fortelling. 

Det finnes sikkert flere gode norske filmer, men disse er de jeg har eller vil se flere ganger, og jeg kommer sikkert til å holde utskikk etter lignende filmer.

Uansett, det jeg har kommet frem til er dette : Ikke undervuder norsk film, ikke nå lenger. 

Kjeder du deg? Jeg har svaret!

Jeg har visse ting jeg gjør om jeg kjeder meg, og jeg tenker at folk ute i den vide verden har sine ting. Jeg er fullt klar over at dette er et såkalt "firstworld-problem", men hei, jeg er så heldig å ha blitt født der jeg er født. Mange tilbringer TIMER forran en dataskjerm og skylder få kjedsomhet... Pøh. Det finnes en verden av muligheter der ute. Tidige bilder kan holde meg opptatt i en liten time eller to, men jeg ergrer meg når jeg kaster bort verdifull tid på den måten. Til dere der ute som liker å sitte timesvis forran en maskin og se ting som ikke er virkelig: Slå den av og gå dere en tur, les en bok eller ring en venn...

Nå, tilbake til ting man kan gjøre når man kjeder seg. Jeg er mester av å surre bort tid på det folk kanskje ikke syns er morsom, men jeg syns det er kjempe! Jeg leser tykke og ordfylte engelske fantasy romaner eller serier. Jeg putler med garn, jeg rydder i skuffer, jeg leter etter den tingen jeg tenkte på i går men glemte hva var. Jeg ser ut vinduet eller går meg en tur. Jeg leter etter den tingen jeg hadde hin uken da jeg gikk dit og møtte dem.
Jeg skriver, korte eller lengre tekster, eller jeg jobber med dem jeg allerede har skrevet, finpusser og putter inn mer eller tar ut noe. Med andre ord... Jeg kjeder meg veldig sjeldent...

Og om jeg har liten ork til å lese, eller føler meg relativ tom for ord, er lei av å rydde eller lete, så kokkelerer jeg.

Jeg laget sjokolade her om dagen, fordi jeg hadde fått en fantastisk form til jul. Og fordi sjokolade er nam. Denne formen skulle egentlig være til isbiter, men what the hell... så her er resultatet, selvsagt etter at mesteparten har blitt spist opp                                                  ------->

Og for de som lurer, det er Han Solo in Carbonite.... Den lille stjernen er laget med IKEA isbitform.

Fantastisk sjokolade laget slik : smelt 100gr kokesjokolade i vannbad. Tilsett 2 ts kokosolje uten smak, pluss en ts cocosa ( som er kokosolje med smak. Denne kan taes bort om du ikke liker kokos smak :)  ) hell over i former du har tilgjengelig, og la stå kaldt til sjokoladen stivner. Digg in! Men la sjokoladen stå kaldt, siden kokosolje har en tendens til å bli flytende i litt over romtempratur.

Etter kokkelering så kommer håndarbeid, nemlig strikking eller hekling. Dette er en genial sport, fordi den kan gjøres samtidig som mye annet. Du kan fremdeles prate eller glo. Jeg liker å se på film sene kvelder, når jeg ikke skal tidlig opp, og det gjør seg liksom ikke at jeg ikke har noe å putle på med med hendene. Du vet hva dem sier: Idle hands is the devil's playground.
Her er noe jeg heklet for et par år siden, beklagelig vis det eneste bildet jeg hadde tilgjengelig. Men det gjorde seg til Halloween.



Andre ting å gjøre når en kjeder seg: Det er definitivt husarbeid som kan gjøres, som en kanskje har lyst til å utsette til en annen vakker dag. Gjør det. Etter det er gjort er det fantastisk å kunne kjede seg etterpå! Og du har vel fortjent å stirre på TV'en en liten time... Så kom igjen, reis deg og ta en svingom med moppen eller en liten runde med en klut!

Tyrtur

Når far er borte danser musene på bordet.
Eller det vil si at vi prøver å danse på bordet, men det er ikke særlig morsomt. Vi vasker heller under bordet, mens Tyr prøver å drepe moppen.

Neida, fra dårlig spøk til litt mindre alvor, så har det seg slik at jeg prøver å ta et bilde for hver dag meg og Tyr går på tur. For å dokumentere at vi faktisk var på tur og hvor vi har vært henn.
Jeg prøver å finne nye steder å gå, siden jeg har tumlet rundt i nærområdet her med hund i nesten 13 år, og er ganske lei de samme plassene å gå. Og jeg har problemer med bena og burde ikke gå på asfalt. I allefall, her er noen bilder:

Søndag : Lysløypen i Alvøskogen. Her var det mange

mennesker og dyr ute å gikk. Vinterferie kan gjøre det 

med skogen :)

Fredag: Tur på Tyssøy. Tyr nyter solen på den flotteste 

dagen vi har hatt på lenge. Vi begynte turen med masse klær

på, men måtte nok ta av ullen etter ti minutter tur. 

Torsdag: Rundtur i Kanadaskogen. Tennebekktjørnet 

i bakgrunnen. Vått i skogen, det vekslet mellom yr og 

down right regn. Men Tyr klaget ikke før på slutten av 

turen.

Onsdag: Rundtur i Fyllingsdalen, et par runder rundt

Lynghaugtjørna. Vi prøvde langline for første gang, litt

ekkel å holde i av og til, men Tyremannen likte godt å 

surre ti meter forran meg. 

Tirsdag: Kaldt og mørkt i Alvøen, her er vi en liten runde

rundt området Alvøen Hovedgård. Skikkelig grisavær, men

minimal sutring fra Tyr. Det var vel heller meg som kastet

inn hånklet, til Tyrs ergelse.

Mandag: Her er vi en runde rundt Skranevannet, 

etter å ha sluppet far av på Heliporten tidlig

mandags morgen. Skikkelig spennende for Tyr med

masse nye lukter og hunder. 

Og som du, den ene som leser dette, ser, så mangler lørdag. Av den enkle grunn at jeg egentlig er syk, og var så heldig at noen meldte seg frivillig til å ta en tur med Tyr mens jeg kapitulerte på sofaen. Har et bilder fra det og, men jeg må nesten få tillatelse til å bruke det :)

Det var første uke med Tyrtur.