Jeg innser at en slik teit og meningsløs status egentlig bare er et skrik om hjelp, selskap og/eller at noen der ute kan komme med et bedre forslag til hva jeg kan gjøre, og fortelle meg at jeg ikke er gammel. Pluss at jeg ville at verden skulle vite at jeg kan strikke. Slikt håndarbeid er snart et glemt putleri, alle burde strikke eller hekle. Det er sunt for kropp og sjel.
Men missforstå meg rett, jeg syns det er kjempe koselig å se hvordan alle har det. Og siden jeg ikke orker å ta kontakt med halvparten av folkene på vennelisten min engang, så er det kjekt for meg å ha en måte å finne ut hvordan livene deres er, om de har det bra, om de har fått unger, giftet seg eller rett og slett om de bare er i live. Verden blir liksom litt tryggere, litt mindre farlig og ensom.
Poenget er at jeg ikke har lyst til å vite at du nettopp dusjet, eller at du nettopp stod opp, eller at du spiste pølse til middag. Jeg vil heller se bildet av hunden eller katten din. Eller vite hva ungen din ødela.
Ingen bryr seg om din ræva døgnrytme, eller om du sover dårlig, for det gjør vi alle til tider.
Og skal du først skrive noe i ditt statusfelt, så prøv å skriv riktig. Jeg vet at jeg ikke hele tiden klarer det, men jeg prøver. Rettskriving er en kunst som holder på å ta sitt siste forpinte åndedrag, før den dør helt ut av grov misbruk.
Dette hadde jeg lyst til å skrive i min status i dag, men tenkte at jeg kunne heller bruke et annet medium enn Facebook ( pluss at Facebook ikke lar meg poste noe så langt som statusoppdatering) :
Hva tenker jeg på? Jo, nå skal du høre din ape av et sosialt media, jeg tenker at banale, kjedelige og ensforminge "jeg skal ditt og datt " eller "jeg har gjort ditt og datt" statusoppdateringer er en smule bortkastet tid, så jeg skal gjøre mitt ytterste for at den neste jeg skriver blir min siste. Ingen vil vite at jeg har vært i dusjen, og skal nå til fysioterapi, eller at meg og bikkjen gikk på tur før i dag. Viss noe spennende eller morsom hadde skjedd på turen, da hadde det vært verdt å skrive om, men som det er nå, så har ingenting spennende skjedd, eller tidig. Hadde det 6 kilo tunge beistet mitt jagd en hest, på rundt 140 ganger hans størrelse, rundt i skogen, hadde det vært nevneverdig i en statusoppdatering. Men det eneste han gjorde var å løpe rundt meg, vekselsvis ignorere meg og hoppe på meg når jeg ropte på ham, snuse og gjøre sitt fornødende. Det mest nevneverdige med hele turen er at bæsjeposene som jeg bruker er røde med polkadotter på og at vi fant en sti vi ikke har gått før. The end.
